Tag Archives: nowegian poetry

PÅ SOPPTUR I KONGERIKET

Barbeint tripper jeg gjennom skogens kongerike
Uten antydning til verken forståelse eller fare.
Jeg er på oppdagelsesreise, og jakter etter soppens
Gjemte hemmeligheter som et naivt barn i spøkelsesalder.
Nå og da blir min skjønnhetssøvn forstyrret av naturens
Stillhet, som fremkaller ubevissthetens ristende og
Fortryllende bilder fra steder uten tidsrom eller navn.
Bak en dinosaurusalders bregne, og ut fra under en
Mosedekket stein, titter den vakreste sopp jeg
Noen gang har sett, med en svær rød flate spekket med gul.
Jeg strekker armen min mot det skattete funn og
Stopper opp akkurat når jeg er i ferd med å ta på den.
Steinen har begynt å stråle smaragd lys, først med
Den rolige anspennelse til rødglødende kull, og siden
Som den overveldende illuminasjon av Guds evig kjærlighet
Og barmhjertighet, gjenspeilet i trillionvis av smil.
I det øyeblikket reiser jeg ut av kroppen, og chakraene mine
Stiller opp i en perfekt linje mens jeg ser på meg selv
Og summen av menneskelig eksistens fra langt ovenfra.
Og i den fullkomne harmonium gjenopplever jeg livet som
I de himmelske periodene mellom jordiske inkarnasjoner,
Og alle mine daglige bekymringer og hemninger virker like
Drømaktige og ubetydelige som en midtsommers dagdrøm.
Jeg returnerer aldri helt tilbake til bevisstheten som kjent
Fra før, men beholder en liten del av den utstrålingen som
Har nylig preget mitt hjerte på en så vidunderlig måte.
I ryggsekken bærer jeg hjem ingen sopp, men trolig den
Mest ettertraktete skatt fra skogens kongerike: javisst,
En alminnelig stein — som souvenir fra livets drømmereise.