Oso Para Vos

So, who is Johan?

A few months ago I was sitting at a popular uptown wine bar in Oslo, before attending a jazz recital at the Italian Cultural Institute. A well-dressed and well-spoken young man at a nearby table introduced himself and struck up a boundless conversation. Unusual for Norwegians, he and I both are Norwegian internationals — multilingual, well-traveled, and at times restless. His name is Johan, and he plays the saxophone. As the conversation deepened I learned that he has been forming an entertainment management business offering yet another new wave (nouvelle vague) in lounge music. I shared my own music entertainment history from Manhattan and my artist rights work in Norway, and we agreed to meet again. A couple of months later he invited me to one of his gigs at a restaurant in Oslo. There I got to experience Johan in action for the first time, and subsequently to learn about his project. In the interview that follows, I will ask Johan to give a personal presentation of Johan the man/person, Johan the musician, and the history and development of his very interesting project.

Adam: Yo, Johan! Welcome. Can you begin by telling curious readers about your personal history: Your place of birth, nationality, where you have lived, your work and pleasure interests, civil status, etc?

Johan: I was born in Romania, in Bucharest, and moved to Norway when I was 4. My dad is a mathematician and a classical pianist, and music has always been an integral part of his life. He had the chance to come to Norway with a musical band in the late 80s, and after repeating that a few times he decided he wanted to take my mom and me and move to the mountains of Norway, to a small place called Gol. This was the early 90s and I have still vivid memories and videos of myself holding the mic and mimicking my dad, playing along on different tunes, etc. I picked up English and Norwegian very early on.

I have lived many places: Romania, Norway, US – Berkeley/SF, and in different parts of Spain. I have also been to France many times to study French over longer periods of time.

I have a nice non-music job (something to live off and which gives me a stable income), which is in the technology sector; in addition to my role as a facilitator/enabler. 

I also have something to live for, and that is where music comes in. Music has always been a driving force inside of me. I eventually started organizing cool events in Barcelona, bringing live musicians together to enhance the experience. At one point I realized that the saxophone had an interesting sound, and I recall instantly wanting to be able to to play that instrument.

Not knowing what it takes to learn to play an instrument I found a teacher and started blowing my first notes. I had played around with the guitar when I was 17 for a few months but I was never musically literate or even remotely able to produce music, improvise or perform. I had learned by heart the fingering mechanism for some songs by Red Hot Chili Peppers…  and that’s it. My saxophone teacher from Gran Canaria, Suso Deniz, told me that the process of learning music would change me as a person. I remember that I smirked, and changed the topic. This was in August of 2015, so more then 8 years ago. I have had 4 different teachers since that time, and my current one is surprisingly one I had classes with in the beginning as well. His name is Fredrik Carlquist, a brilliant musician from Sweden, who has lived in Sitges, just outside BCN, for the past 17 years. There is much more I can say about this journey, obviously, but the most important is that I have never looked back and just kept studying the saxophone as much as I possibly could, next to my work and my beloved fiancée Andrea.  

My other passions include art and literature. I am the manager of Bert Van Zelm, a dutch painter based in Barcelona. One of my stepsisters, Miruna Cojanu, who lives in Bucharest is also a painter. She does quite well for herself! I also enjoy sports; I have played tennis since I was a kid and continue to hit 3-4 times a week in a tennis club. I love swimming and do yoga as well.

Adam: Wow! And where did your interest in music performance come from? 

Johan: My interest in music performance has developed over time. When I started playing, it was all about the sound of the saxophone, especially the smoothness of it. I was not into jazz or samba, I had hardly listened to those genres of music. I still remember the first time my teacher from Gran Canaria, who lived in Barcelona at that time, Suso Deniz, introduced me to Miles Davis and Kind of Blue. I did not understand anything of it. My teacher just kept pointing me to great legends, and slowly, very slowly, over the course of the years, my interest towards jazz and bossa nova took hold of me and I was finding myself enjoying that sort of music more and more. I would say I had no musical life before I started playing the sax, and that my life suddenly became quite rich afterwards. 

I was 28 years old when I started, with no musical background except the family heritage I mentioned. At that age, most musicians are reaching their peak. It is probably way too late for me now to reach an extraordinary level of greatness. On the other hand, the musical joy and psychological wealth and perspective that the process of integrating music in my life has given me is priceless and worth a lot more for me then reaching some kind of musical pedestal or accumulating prizes. I take a Zen approach to it now and don’t force anything anymore.

But as mentioned, my dad is a very accomplished musician. Unfortunately, we do not have any contact so the only real musical memories I have is from when I was a kid. We had a break between 4 and 20 so whatever musical memories are left are from an early age. In recent years, during our period of reconciliation, I have tried to bring us closer with the help of our instruments and our  common love for music, without much success. That chapter is now closed, but the music goes on. For both of us, I hope.

Adam: But why the saxophone of all possible instruments? And where has your love of samba come from?

Johan: I am not sure why, but as mentioned earlier, I just loved the sound. It is close to the human voice and there is a unique connection between the player and the saxophone and how the sound is produced. And that love of that particular sound has grown warmer and deeper with the years. 

Samba and bossa nova just stuck with me, in the course of my musical exploration. I also went to Rio in 2016 and that opened my musical perspective quite a lot. Brazil has such a rich pool of musicians, it is truly remarkable.

Adam: How do you find musicians to perform with and to promote? And how do you promote the acts you manage? In my day I made tape cassettes which I delivered in an application, but that was forty years ago. I performed at restaurants, weddings, bar mitzvahs, hospitals, parties — wherever there was work. But gigs at upper-class restaurants were the best paid and longest. I was a classical musician but supported myself as a classical-pop lounge musician. How is it for lounge musicians today? 

Johan: I am a network builder. I find all kinds of people everywhere. That’s the easiest part, and one that comes naturally to me. Finding people, and connecting them to the right resources is one of my strengths. Being able to perform with them is just a great advantage. I feel like a kid in the candy store! 

In terms of promotion, my beloved fiancée Andrea is handling all the details related to photography and online marketing in general. She has a passion for that and has a good eye for details!  

Life for musicians is not easy. Every single one I know is struggling at some point or another. The life of the artist is paved with difficulties. At the same time, it is the most honest and pure labor there is. Schopenhauer said that “life is suffering, and that art is the only way out of it” or something like that. What he meant I guess, was that art takes us away from the daily banalities and into a realm of possibilities and dream-like stages, if only for a brief moment. That’s what artist and musicians do. They help us forget ourselves for a moment. It is a great feeling to be able to be able to get carried away like that into a mysterious realm. We all need that from time to time and we need the artists for that.

Adam: You have a great website for this work-in-progress! Tell us at what stage your project development is. What kind of music and groups can one hire, and how is it done? Will you advertise future events online and on social media? And finally, the question that almost every patron of the arts secretly has: when will you be famous … is fame a goal for you? If not, what is your definition of success: for yourself as a musician, and your management business?

Johan: The main thing with Romslo Entertainment is that you can have access to live music as a service. We help you find the right musicians for your event. Jazz and bossa nova are at the core, but we can deliver high end performances in more genres. We are working at expanding into soul, funk, rock, to mention a few. The whole idea is based on connecting brilliant musicians, who need the exposure, with clients who need the entertainment. There is a sustainability element in it, namely the fact that I am helping young artists with exposure and regular gigs and cool venues. I am also dealing with the administrative stuff on their behalf. The artists get called and perform, which is precisely what they want to do. They don’t want to sell themselves or deal with unpaid invoices and other non-musical related stuff. I handle that for them. That’s what the platform is for. And I also envision a sort of management program as well, where talented individuals can get coaching/mentoring along the way, together with exposure to interesting contracts.

We are still at a very early phase. We just launched the business this summer, after me and my former buddy went apart. We were a duo playing at different venues for years. We went under the name of J&J Lounge Music. I decided I was going to take my experience from Barcelona at organizing events, couple it with my love for jazz and bossa nova and do something about it. The result was Romslo Entertainment. And now I get to work with connecting the finest talent in town with the coolest venues. AND I get to be a part of the group, musically speaking. I can’t imagine anything better!

Everything we do is advertised on our webpage: www.romslo@romslo-entertainment.com and on Instagram and FB (Romslo Entertainment)

When will I be famous? Ha! I am not concerned with fame, it is not something that I think about at all, actually. I am concerned with doing things well and experiencing flow. For myself, for the people around me. When things are flowing in the right way, then I am most productive and inspired! So the vision here is really to create a strong enough brand so that both talented musicians and prime venues and clients come to us for the best possible service and experience. It is so simple; and yet difficult at the same time. Whether that brings fame or not is secondary. I sure hope it brings some money, because I will not paint a canvas here filled exclusively with humanitarian idealism. This is a business too, after all. But it is a business with music and humanity at its core. And that is what success is about for me: uniting the business side of it with the people side while at the same time making use of your unique God given talents. And being bold enough to take the calculated risk of putting it all together.

Adam: Thank you, Johan. I wish you success!

(All photos and videos provided by Romslo Entertainment, which reserves all rights)

Så hvem er Johan?

For noen måneder siden satt jeg på en populær vinbar i Oslo før jeg skulle på jazzkonsert på Det italienske kulturinstituttet. En velkledd og veltalende ung mann ved et bord i nærheten presenterte seg og innledet en samtale uten grenser. Uvanlig for nordmenn; men  både han og jeg norske utlendinger – flerspråklige, bereiste og til tider rastløse. Han heter Johan og spiller saksofon. Etter hvert som samtalen ble dypere, fikk jeg vite at han har startet en underholdningsvirksomhet som tilbyr enda en ny bølge (nouvelle vague) innen loungemusikk. Jeg fortalte om min egen musikkunderholdningshistorie fra Manhattan og mitt arbeid med artistrettigheter i Norge, og vi ble enige om å møtes igjen. Et par måneder senere inviterte han meg med på en av spillejobbene sine på en restaurant i Oslo. Der fikk jeg oppleve Johan i aksjon for første gang, og deretter fikk jeg høre om prosjektet hans. I intervjuet som følger, vil jeg be Johan gi en personlig presentasjon av mennesket Johan, musikeren Johan og historien og utviklingen av det svært interessante prosjektet hans.

Adam: Hei, Johan! Velkommen. Kan du begynne med å fortelle nysgjerrige lesere om din personlige historie? Fødested, nasjonalitet, hvor du har bodd, arbeid og fritidsinteresser, sivilstatus osv.

Johan: Jeg er født i Romania, i Bucuresti, og flyttet til Norge da jeg var 4. Faren min er matematiker og klassisk pianist, og musikk har alltid vært en viktig del av livet hans. Han fikk sjansen til å komme til Norge med et musikkband på slutten av 80-tallet, og etter å ha gjentatt det noen ganger bestemte han seg for å ta med seg mamma og meg og flytte til fjellene i Norge, til et lite sted som heter Gol. Dette var tidlig på 90-tallet, og jeg har fortsatt levende minner og videoer av meg selv der jeg holder mikrofonen og hermer etter pappa, spiller med på forskjellige låter osv. Jeg lærte meg engelsk og norsk veldig tidlig.

Jeg har bodd mange steder: Romania, Norge, USA – Berkeley/SF, og i ulike deler av Spania. Jeg har også vært i Frankrike mange ganger for å studere fransk over lengre perioder.

Jeg har en fin jobb utenom musikken (noe å leve av og som gir meg en stabil inntekt), som er i teknologisektoren, i tillegg til min rolle som fasilitator/tilrettelegger. 

Jeg har også noe å leve for, og der kommer musikken inn. Musikk har alltid vært en drivkraft i meg. Etter hvert begynte jeg å organisere kule arrangementer i Barcelona, der jeg samlet live-musikere for å forsterke opplevelsen. På et tidspunkt innså jeg at saksofonen hadde en interessant klang, og jeg husker at jeg umiddelbart fikk lyst til å kunne spille det instrumentet.

Da jeg ikke visste hva som kreves for å lære å spille et instrument, fant jeg en lærer og begynte å blåse de første tonene. Da jeg var 17, hadde jeg lekt meg med gitar i noen måneder, men jeg var aldri musikalsk kompetent eller i nærheten av å kunne produsere musikk, improvisere eller opptre. Jeg hadde lært utenat grepene til noen sanger av Red Hot Chili Peppers… og det var alt. Saksofonlæreren min fra Gran Canaria, Suso Deniz, fortalte meg at prosessen med å lære musikk ville forandre meg som person. Jeg husker at jeg smilte og skiftet tema. Dette var i august 2015, altså for mer enn 8 år siden. Jeg har hatt fire forskjellige lærere siden den gang, og min nåværende lærer er overraskende nok en jeg også hadde timer med i begynnelsen. Han heter Fredrik Carlquist, en briljant musiker fra Sverige som har bodd i Sitges, like utenfor BCN, de siste 17 årene. Det er selvsagt mye mer jeg kan si om denne reisen, men det viktigste er at jeg aldri har sett meg tilbake og bare har fortsatt å studere saksofon så mye jeg bare kunne, ved siden av jobben og min kjære forlovede Andrea.  

Mine andre lidenskaper er kunst og litteratur. Jeg er manager for Bert Van Zelm, en nederlandsk maler med base i Barcelona. En av stesøstrene mine, Miruna Cojanu, som bor i Bucuresti, er også maler. Hun klarer seg ganske bra! Jeg liker også å drive med sport; jeg har spilt tennis siden jeg var liten og spiller fortsatt 3-4 ganger i uken i en tennisklubb. Jeg elsker å svømme og driver også med yoga.

Adam: Wow! Og hvor kom interessen din for musikkutøving fra? 

Johan: Min interesse for musikkutøving har utviklet seg over tid. Da jeg begynte å spille, dreide det seg om saksofonens lyd, og særlig om hvor myk den var. Jeg var ikke interessert i jazz eller samba, jeg hadde knapt lyttet til disse musikksjangrene. Jeg husker fortsatt første gang læreren min fra Gran Canaria, Suso Deniz, som bodde i Barcelona på den tiden, introduserte meg for Miles Davis og Kind of Blue. Jeg forsto ingenting av det. Læreren min fortsatte bare å vise meg til store legender, og sakte, veldig sakte, i løpet av årene, ble jeg mer og mer interessert i jazz og bossa nova, og jeg begynte å like den typen musikk mer og mer. Jeg vil si at jeg ikke hadde noe musikalsk liv før jeg begynte å spille saksofon, og at livet mitt plutselig ble ganske rikt etterpå. 

Jeg var 28 år gammel da jeg begynte, uten annen musikalsk bakgrunn enn den familiearven jeg nevnte. I den alderen er de fleste musikere i ferd med å nå toppen. Nå er det nok altfor sent for meg å nå et ekstraordinært nivå av storhet. På den annen side er den musikalske gleden og den psykologiske rikdommen og perspektivet som prosessen med å integrere musikk i livet mitt har gitt meg, uvurderlig og verdt mye mer for meg enn å nå en slags musikalsk pidestall eller samle priser. Jeg har en zen-tilnærming til det nå og tvinger ikke frem noe lenger.

Men som nevnt er faren min en svært dyktig musiker. Dessverre har vi ingen kontakt, så de eneste virkelige musikalske minnene jeg har, er fra da jeg var liten. Vi hadde en pause mellom 4 og 20 år, så de musikalske minnene som er igjen, er fra en tidlig alder. I løpet av de siste årene har jeg forsøkt å bringe oss nærmere hverandre ved hjelp av instrumentene våre og vår felles kjærlighet til musikk, men uten særlig hell. Det kapittelet er nå avsluttet, men musikken fortsetter. For oss begge, håper jeg.

Adam: Men hvorfor saksofon av alle mulige instrumenter? Og hvor kommer kjærligheten til samba fra?

Johan: Jeg er ikke sikker på hvorfor, men som nevnt tidligere elsket jeg bare lyden. Den ligger nær den menneskelige stemmen, og det er en unik forbindelse mellom spilleren og saksofonen og hvordan lyden produseres. Og kjærligheten til den spesielle lyden har blitt varmere og dypere med årene. 

Samba og bossa nova har bare fulgt meg i min musikalske utforskning. Jeg dro også til Rio i 2016, og det åpnet det musikalske perspektivet mitt ganske mye. Brasil har et så rikt utvalg av musikere, det er virkelig bemerkelsesverdig.

Adam: Hvordan finner du musikere å spille med og promotere? Og hvordan promoterer du artistene du er manager for? I min tid lagde jeg kassetter som jeg leverte i en applikasjon, men det er førti år siden. Jeg opptrådte på restauranter, brylluper, bar mitzvahs, sykehus, fester – overalt der det var jobb. Men spillejobbene på overklasse-restauranter var best betalt og varte lengst. Jeg var klassisk musiker, men livnærte meg som klassisk-pop lounge-musiker. Hvordan er det for lounge-musikere  i dag?

Johan: Jeg er en nettverksbygger. Jeg finner alle slags mennesker overalt. Det er det enkleste, og det er noe som faller meg naturlig. Å finne folk og koble dem til de rette ressursene er en av mine styrker. Å kunne opptre sammen med dem er bare en stor fordel. Jeg føler meg som et barn i en godteributikk! 

Når det gjelder markedsføring, er det min kjære forlovede Andrea som tar seg av alle detaljene knyttet til fotografering og markedsføring på nettet generelt. Hun har en lidenskap for det og et godt øye for detaljer!  

Livet for musikere er ikke lett. Alle jeg kjenner, sliter på et eller annet tidspunkt. Livet som artist er brolagt med vanskeligheter. Samtidig er det det ærligste og reneste arbeidet som finnes. Schopenhauer sa at “livet er lidelse, og at kunsten er den eneste veien ut av det” eller noe i den duren. Det han mente var vel at kunsten tar oss bort fra hverdagens banaliteter og inn i et rike av muligheter og drømmelignende stadier, om enn bare for et kort øyeblikk. Det er det kunstnere og musikere gjør. De hjelper oss med å glemme oss selv for et øyeblikk. Det er en fantastisk følelse å kunne la seg rive med inn i en mystisk verden på den måten. Det trenger vi alle fra tid til annen, og vi trenger kunstnerne til det.

Adam: Du har en flott nettside for dette pågående arbeidet! Fortell oss hvor langt du har kommet i utviklingen av prosjektet. Hva slags musikk og grupper kan man leie inn, og hvordan foregår det? Kommer dere til å annonsere fremtidige arrangementer på nettet og i sosiale medier? Og til slutt, spørsmålet som nesten alle kunstmeglere i all hemmelighet har: når blir du berømt … er berømmelse et mål for deg? Hvis ikke, hva er din definisjon av suksess: for deg selv som musiker og for management-virksomheten din?

Johan: Det viktigste med Romslo Entertainment er at du kan få tilgang til livemusikk som en tjeneste. Vi hjelper deg med å finne de rette musikerne til ditt arrangement. Jazz og bossa nova er kjernen, men vi kan levere avanserte opptredener i flere sjangre. Vi jobber med å utvide til soul, funk, rock, for å nevne noen. Hele ideen er basert på å koble sammen dyktige musikere som trenger eksponering, med kunder som trenger underholdning. Det er et bærekraftselement i det, nemlig det faktum at jeg hjelper unge artister med eksponering, regelmessige spillejobber og kule spillesteder. Jeg tar meg også av det administrative på deres vegne. Artistene blir oppringt og opptrer, og det er nettopp det de ønsker å gjøre. De ønsker ikke å selge seg selv eller håndtere ubetalte fakturaer og andre ikke-musikalske ting. Det tar jeg meg av for dem. Det er det plattformen er til for. Jeg ser også for meg et slags management-program, der talenter kan få coaching/mentoring underveis, samtidig som de eksponeres for interessante kontrakter.

Vi er fortsatt i en veldig tidlig fase. Vi lanserte virksomheten i sommer, etter at jeg og min tidligere kompis gikk fra hverandre. Vi var en duo som spilte på forskjellige steder i mange år. Vi gikk under navnet J&J Lounge Music. Jeg bestemte meg for å ta erfaringen min fra Barcelona med å organisere arrangementer, kombinere den med min kjærlighet til jazz og bossa nova og gjøre noe med det. Resultatet ble Romslo Entertainment. Og nå får jeg jobbe med å koble sammen de beste talentene i byen med de kuleste stedene. OG jeg får være en del av gruppen, musikalsk sett. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre!

Alt vi gjør blir annonsert på hjemmesiden vår: http://www.romslo@romslo-entertainment.com og på Instagram og FB (Romslo Entertainment).

Når blir jeg berømt? Ha! Jeg er ikke opptatt av berømmelse, det er ikke noe jeg tenker på i det hele tatt, faktisk. Jeg er opptatt av å gjøre ting bra og oppleve flyt. For meg selv og for menneskene rundt meg. Når ting flyter på riktig måte, er jeg mest produktiv og inspirert! Så visjonen her er egentlig å skape en sterk nok merkevare til at både talentfulle musikere og førsteklasses spillesteder og kunder kommer til oss for å få best mulig service og opplevelse. Det er så enkelt, men samtidig vanskelig. Om det fører til berømmelse eller ikke, er underordnet. Jeg håper i hvert fall at det gir litt penger, for jeg vil ikke male et lerret her som utelukkende er fylt med humanitær idealisme. Dette er tross alt også business. Men det er en virksomhet med musikk og medmenneskelighet i sentrum. Og det er det suksess handler om for meg: å forene forretningssiden med menneskesiden, samtidig som man bruker de unike talentene man har fått av Gud. Og å være modig nok til å ta den kalkulerte risikoen det er å sette det hele sammen.

Adam: Takk, Johan. Jeg ønsker deg lykke til!

¿Quién es Johan?

Hace unos meses, antes de asistir a un recital de jazz en el Instituto Italiano de Cultura, estaba sentado en un popular bar de vinos de Oslo. Un joven bien vestido y bien hablado se presentó en una mesa cercana y entablamos una conversación sin límites. A diferencia de los noruegos, tanto él como yo somos noruegos internacionales: políglotas, viajeros y, a veces, inquietos. Se llama Johan y toca el saxofón. A medida que avanzaba la conversación, me enteré de que había creado una empresa de gestión de espectáculos que ofrecía otra nueva ola (nouvelle vague) de música de salón. Le conté mi historia en el mundo del espectáculo musical en Manhattan y mi trabajo en Noruega con los derechos de los artistas, y quedamos en volver a vernos. Un par de meses después me invitó a uno de sus conciertos en un restaurante de Oslo. Allí pude ver a Johan en acción por primera vez y, posteriormente, conocer su proyecto. En la entrevista que sigue, le pediré a Johan que haga una presentación personal del hombre/persona Johan, de Johan músico, y de la historia y desarrollo de su interesantísimo proyecto.

Adam: ¡Hola, Johan! Bienvenido. ¿Puedes empezar contando a los curiosos lectores tu historia personal? ¿Tu lugar de nacimiento, nacionalidad, dónde has vivido, tus intereses laborales y de ocio, estado civil, etc.?

Johan: Nací en Rumanía, en Bucharest, y me trasladé a Noruega cuando tenía 4 años. Mi padre es matemático y pianista clásico, y la música siempre ha sido parte integrante de su vida. Tuvo la oportunidad de venir a Noruega con una banda musical a finales de los 80, y después de repetir varias veces decidió que quería llevarnos a mi madre y a mí a vivir a las montañas de Noruega, a un pequeño lugar llamado Gol. Era a principios de los 90 y aún tengo recuerdos vívidos y vídeos de mí mismo sujetando el micrófono e imitando a mi padre, tocando con él diferentes melodías, etc. Aprendí inglés y noruego muy pronto.

He vivido en muchos sitios: Rumanía, Noruega, EE.UU. – Berkeley/SF, y en diferentes partes de España. También he estado muchas veces en Francia para estudiar francés durante largos periodos de tiempo.

Tengo un buen trabajo no relacionado con la música (algo de lo que vivir y que me proporciona unos ingresos estables), que es en el sector de la tecnología; además de mi papel como facilitador/ayudante. 

También tengo algo por lo que vivir, y ahí es donde entra en juego la música. La música siempre ha sido un motor dentro de mí. Con el tiempo empecé a organizar eventos geniales en Barcelona, reuniendo a músicos en directo para mejorar la experiencia. En un momento dado me di cuenta de que el saxofón tenía un sonido interesante, y recuerdo que al instante quise ser capaz de tocar ese instrumento.

Como no sabía lo que costaba aprender a tocar un instrumento, busqué un profesor y empecé a tocar mis primeras notas. A los 17 años había jugado con la guitarra durante unos meses, pero nunca tuve conocimientos musicales ni la más remota capacidad de producir música, improvisar o interpretar. Me había aprendido de memoria el mecanismo de digitación de algunas canciones de Red Hot Chili Peppers… y nada más. Mi profesor de saxofón de Gran Canaria, Suso Deniz, me dijo que el proceso de aprender música me cambiaría como persona. Recuerdo que hice una mueca, y cambié de tema. Esto fue en agosto de 2015, así que hace más de 8 años. He tenido 4 profesores diferentes desde entonces, y mi profesor actual es sorprendentemente uno con el que también tuve clases al principio. Su nombre es Fredrik Carlquist, un músico brillante de Suecia, que ha vivido en Sitges, a las afueras de BCN, durante los últimos 17 años. Hay mucho más que puedo decir sobre este viaje, obviamente, pero lo más importante es que nunca he mirado atrás y he seguido estudiando el saxofón tanto como he podido, junto a mi trabajo y mi amada prometida Andrea.  

Mis otras pasiones son el arte y la literatura. Soy el mánager de Bert Van Zelm, un pintor holandés afincado en Barcelona. Una de mis hermanastras, Miruna Cojanu, que vive en Bucarest, también es pintora. Le va bastante bien. También me gusta el deporte; juego al tenis desde que era niña y sigo jugando 3-4 veces a la semana en un club de tenis. Me encanta nadar y también hago yoga.

Adam: ¡Vaya! ¿Y de dónde viene tu interés por la interpretación musical? 

Johan: Mi interés por la interpretación musical se ha desarrollado con el tiempo. Cuando empecé a tocar, lo único que me interesaba era el sonido del saxofón, sobre todo su suavidad. No me interesaba el jazz ni la samba, apenas había escuchado esos géneros musicales. Aún recuerdo la primera vez que mi profesor de Gran Canaria, que entonces vivía en Barcelona, Suso Deniz, me presentó a Miles Davis y Kind of Blue. Yo no entendía nada. Mi profesor no hacía más que señalarme grandes leyendas, y poco a poco, muy poco a poco, con el paso de los años, mi interés por el jazz y la bossa nova se fue apoderando de mí y cada vez disfrutaba más con ese tipo de música. Diría que no tenía vida musical antes de empezar a tocar el saxo, y que mi vida se enriqueció de repente después. 

Tenía 28 años cuando empecé, sin más antecedentes musicales que la herencia familiar que he mencionado. A esa edad, la mayoría de los músicos alcanzan su plenitud. Probablemente sea demasiado tarde para que yo alcance un nivel extraordinario de grandeza. Por otra parte, la alegría musical y la riqueza psicológica y la perspectiva que me ha proporcionado el proceso de integrar la música en mi vida no tienen precio y valen mucho más para mí que alcanzar algún tipo de pedestal musical o acumular premios. Ahora adopto un enfoque zen y ya no fuerzo nada.

Pero, como ya he dicho, mi padre es un músico muy consumado. Por desgracia, no tenemos ningún contacto, así que los únicos recuerdos musicales reales que tengo son de cuando era niño. Hicimos una pausa entre los 4 y los 20 años, así que los recuerdos musicales que me quedan son de una edad temprana. En los últimos años, durante nuestro periodo de reconciliación, he intentado acercarnos con la ayuda de nuestros instrumentos y nuestro amor común por la música, sin mucho éxito. Ahora ese capítulo está cerrado, pero la música continúa. Para los dos, espero.

Adam: ¿Pero por qué el saxofón entre todos los instrumentos posibles? ¿Y de dónde viene tu amor por la samba?

Johan: No sé muy bien por qué, pero como he dicho antes, me encanta el sonido. Es parecido a la voz humana y hay una conexión única entre el saxofonista y el saxofón y cómo se produce el sonido. Y ese amor por ese sonido en particular se ha hecho más cálido y profundo con los años. 

La samba y la bossa nova se me quedaron grabadas en el transcurso de mi exploración musical. También fui a Río en 2016 y eso abrió bastante mi perspectiva musical. Brasil tiene una cantera de músicos tan rica que es realmente extraordinaria.

Adam: ¿Cómo encuentra músicos con los que actuar y a los que promocionar? ¿Y cómo promociona a los artistas que gestiona? En mis tiempos grababa casetes que entregaba en una aplicación, pero de eso hace ya cuarenta años. Actuaba en restaurantes, bodas, bar mitzvahs, hospitales, fiestas… donde hubiera trabajo. Pero las actuaciones en restaurantes de clase alta eran las mejor pagadas y las más largas. Yo era músico clásico, pero me mantenía como músico de salón de pop clásico. ¿Cómo son las cosas hoy para los músicos de salón?

Johan: Soy un creador de redes. Encuentro gente de todo tipo en todas partes. Esa es la parte más fácil y la que me sale de forma natural. Encontrar gente y ponerla en contacto con los recursos adecuados es uno de mis puntos fuertes. Poder actuar con ellos es una gran ventaja. Me siento como un niño en una tienda de golosinas. 

En cuanto a la promoción, mi querida prometida Andrea se encarga de todos los detalles relacionados con la fotografía y el marketing online en general. Le apasiona y tiene buen ojo para los detalles.  

La vida de los músicos no es fácil. Todos los que conozco pasan apuros en algún momento. La vida del artista está llena de dificultades. Al mismo tiempo, es el trabajo más honesto y puro que existe. Schopenhauer dijo que “la vida es sufrimiento, y que el arte es la única forma de salir de él” o algo así. Lo que quería decir, supongo, era que el arte nos aleja de las banalidades cotidianas y nos lleva a un reino de posibilidades y escenarios oníricos, aunque sólo sea por un breve instante. Eso es lo que hacen los artistas y los músicos. Nos ayudan a olvidarnos de nosotros mismos por un momento. Es una gran sensación poder dejarse llevar así a un reino misterioso. Todos lo necesitamos de vez en cuando y para eso necesitamos a los artistas.

Adam: Tienes un sitio web estupendo para este trabajo en curso. Cuéntenos en qué fase de desarrollo se encuentra su proyecto. ¿Qué tipo de música y grupos se pueden contratar y cómo se hace? ¿Publicitaréis futuros eventos en línea y en las redes sociales? Y, por último, la pregunta que casi todos los mecenas de las artes tienen en secreto: ¿cuándo serás famoso… es la fama un objetivo para ti? Si no es así, ¿cuál es tu definición de éxito: para ti como músico y para tu negocio de gestión?

Johan: Lo principal con Romslo Entertainment es que puedes tener acceso a la música en directo como un servicio. Te ayudamos a encontrar los músicos adecuados para tu evento. El jazz y la bossa nova son la base, pero podemos ofrecer actuaciones de alto nivel en más géneros. Estamos trabajando en la expansión hacia el soul, el funk y el rock, por mencionar algunos. La idea se basa en poner en contacto a músicos brillantes, que necesitan darse a conocer, con clientes que necesitan entretenimiento. Hay un elemento de sostenibilidad, y es que yo ayudo a los artistas jóvenes a darse a conocer, a tener actuaciones periódicas y locales interesantes. También me ocupo de las cuestiones administrativas en su nombre. A los artistas se les llama y actúan, que es precisamente lo que quieren hacer. No quieren venderse ni ocuparse de facturas impagadas y otras cosas no relacionadas con la música. Yo me encargo de eso por ellos. Para eso está la plataforma. Y también preveo una especie de programa de gestión, en el que las personas con talento puedan obtener asesoramiento y tutoría a lo largo del camino, junto con la exposición a contratos interesantes.

Todavía estamos en una fase muy temprana. Acabamos de lanzar el negocio este verano, después de que mi antiguo colega y yo nos separáramos. Durante años fuimos un dúo que tocaba en distintos locales. Nos llamábamos J&J Lounge Music. Decidí que iba a aprovechar mi experiencia de Barcelona en la organización de eventos, unirla a mi amor por el jazz y la bossa nova y hacer algo al respecto. El resultado fue Romslo Entertainment. Y ahora puedo trabajar conectando a los mejores talentos de la ciudad con los mejores locales. Y puedo formar parte del grupo, musicalmente hablando. No puedo imaginar nada mejor.

Todo lo que hacemos se anuncia en nuestra página web: http://www.romslo@romslo-entertainment.com y en Instagram y FB (Romslo Entertainment)

¿Cuándo seré famoso? ¡Ja! No me preocupa la fama, no es algo en lo que piense para nada, la verdad. Me preocupa hacer las cosas bien y experimentar el flujo. Para mí, para la gente que me rodea. Cuando las cosas fluyen correctamente, soy más productiva y estoy más inspirada. Así que la visión aquí es realmente crear una marca lo suficientemente fuerte como para que tanto músicos con talento como locales y clientes de primera acudan a nosotros para obtener el mejor servicio y la mejor experiencia posibles. Es muy sencillo, pero difícil al mismo tiempo. Que eso traiga fama o no es secundario. Espero que traiga algo de dinero, porque no voy a pintar aquí un lienzo lleno exclusivamente de idealismo humanitario. Al fin y al cabo, esto también es un negocio. Pero es un negocio cuyo núcleo es la música y la humanidad. Y en eso consiste el éxito para mí: en unir el lado empresarial con el lado humano, y al mismo tiempo hacer uso de los talentos únicos que Dios te ha dado. Y ser lo suficientemente audaz como para asumir el riesgo calculado de juntarlo todo.

Adam: Gracias, Johan. Te deseo mucho éxito.