Å slippe inn til Oslo legevakt med ambulanse er svært vanskelig og det er ingen garanti på behandling. I dag ble jeg kjørt til Oslo legevakt i forbindelse med en akutt behandling og ble fortalt at jeg blir sendt hjem med samme smertestillende som ikke har fungert frem til nå. Da spurte jeg fire sykepleiere før jeg fant en som kunne skifte bandasje på en stortå. Det var så absurd at jeg måtte skrive en hyllest til stortåen min.
STORTÅEN.
Hhhjaaahh … skål!
For glede … og
forføreriske hipp hopp —
ghettorytmer som
tvinger mitt hjerte
til å synge, og mine
stramme lender til å
svinge … fønky!!! Jaaaahh …
Virkelig svinge; uhh høhhh …
så intenst at
muskelvevene mine får
huden til å sprekke
perler
av oljeglatt svette
som renner, nei —
siver …
hemningsløst, og
uten samvittighet
… langt nedover …
(ikke stopp) …
mot min ventende …
(JEG BLIR SÅ FLAU —
den rykker noe jæææævlig
med musikken) …
mot min svære,
stygge,
opphissede,
arrete,
sexy
og sjelfulle
stortåen.
“Skal vi legge oss snart,
søta!??
Getting admitted to Oslo emergency room by ambulance is very difficult and there is no guarantee of treatment. Today I was taken to Oslo emergency room in connection with an emergency treatment and was told that I would be sent home with the same painkiller that has not worked so far. Then I asked four nurses before I found one who could change the bandage on a big toe. It was so absurd that I had to write a tribute to my big toe.
BIG TOE.
Hhhjaaahh … cheers!
For joy … and
seductive hip hop —
ghetto rhythms that
force my heart
to sing, and my
tight hips to
swing … phew!!! Jaaaahh …
Really swing; uhh hohhh …
so intense that
my muscle tissues make
my skin burst
beads
of oily sweat
that flow, no —
seep …
uninhibitedly, and
without conscience
… far down …
(don’t stop) …
towards my waiting …
(I’M SO EMBARRASSED —
it twitches so f**king much
with the music) …
towards my big,
ugly,
excited,
scarred,
sexy
and soulful
big toe.
“Shall we go to bed soon,
sweetie!??
Leave a Reply